mandag 1. september 2008

Vaart forste mote med sykehuset.

Fredag vaaknet vi alle uthvilt kl seks klar for lopetur i nabolaget (til og med Marianne var med!). Det ble litt av en opplevelse. Vi lop mellom geiter, hons og nysgjerrige ghanesere som sikkert lurte paa om vi var riktig kloke... Etter en god frokost pakket vi uniformer og hansker og satte kursen mot Tema General Hospital. Alle hadde store sommerfulger i magen etter omvisningen dagen for.

Det er vanskelig aa sette ord paa lyder, lukter og stemningen paa labour ward. Det som motte oss var mildt sagt sjokkerende utfra vaare referanser. Det var gravide kvinner overalt, uorganisert, rotete, skittent og klamt. Vi fikk ikke folelsen av at hele avdelingen var daarlig organisert. Hvem hadde ansvar for hvem? Og hvem gjorde hva og naar? Vi ble staaende som fire store sporsmaalstegn. Ingen viste oss rundt eller sa hva vi skulle gjore. Her var det bare aa brette opp armene og jobbe i vei! Vi forsokte aa komme i kontakt med fodekvinnene og gi dem litt omsorg.Noe de ganske tydelig ikke er vant til. Jordmodrene utovde en helt annen praksis enn hva vi er vant til. F.eks. fikk kvinnene kjeft fordi de bevegde seg ut av sengene eller uttrykte smerte. Vi observerte ogsaa en jordmor som gav en kvinne et skikkelig slag paa hofta fordi hun ikke snudde seg over paa siden. Jordmodrene er myndige damer, men ut fra de forholdene de jobber under synes vi de gjor en god jobb.



Vaar forste fodsel ble rimelig traumatisk! Skulderdystoci og daarlig barn som maatte recusiteres. Vi fikk sjokk! Mangel paa utstyr og kunnskap kom tydelig fram. Barnet ble holdt i bena og ristet, dynket med sprit og gjenopplivningen virket uten maal og mening. O2 kolben manglet denne dagen, saa jordmor blaaste litt luft i munnen mens legen provde aa suge. Vi stod som hjelpelose tilskuere og saa at de praktiserte 3:1 (hjertekompressjoner og innblaasninger) motsatt av det vi har laert. Vi vet ikke hvordan det gikk med babyen, men den hadde daarlige odds....

Lordag startet Hilde og Marianne med magesjau, ikke overraskede! Men dette stoppet oss ikke fra aa kunne tilbringe dagen i solen paa Dutch hotell, et flott 4 stjerners hotell i naerheten av Accra. Det var utrolig deilig aa koble helt ut, bade og spise god mat!! Hotellet laa like ved en nydelig strand som dessverre var overfylt av soppel.. Dessuten sinnsykt store bolger! Kvelden ble tilbragt paa takterassen med vin og jevnlige toalettbesok:( Tidlig kvelden!


Sondag testet vi ut et 5 stjernes hotell, La Palm Beach Resort, og denne gangen ble vi heller ikke skuffet! Endelig fikk vi litt sol paa vaar bleike kropp.

I dag, mandag, er vi alle i klubben.. Ellen var sistemann ut for aa bli daarlig i magen, til tross for jevnlige doser med Underberger!! Alle er oppegaaende og ved godt mot, vi visste at dette ville komme.. Etter litt stress rundt frokosten, kom vi oss i en sjabby taxi til sykehuset. Vi fikk folelse av at ting var litt enklere idag, siden vi visste hva som ventet oss. En sot, ung jordmor viste oss etter beste evne hvordan de tar i mot kvinnene og hvordan de dokumenterer. Det ble voldsomme opplevelser ogsaa idag med placenta abrutio, sectio og daarlig barn. Igjen saa vi et elendig forsok paa recusitering.. Vi er slitne etter mange inntrykk, men langt fra motlose! Naa blir det vaskning av uniformer og straks middag:)

6 kommentarer:

sundtn sa...

Hei jenter. Det var interessant å lese om deres erfaringer fra fødeavdelingen. Det er opprivende å være vitne til manglende fagkunnskap i kritiske situasjoner uten å være i stand til å gripe inn. Men dere har jo masse kunnskaper med dere fra Norge og kanskje dere etterhvert kan klare å påvirke rutiner for hygiene, resucitering etc.
Håper diaréen slipper taket etterhvert og at arbeidslyst og godt humør tar bolig i dere straks førsteinntrykkene er ferdig fordøyd.
Jeg gleder meg til å følge bloggen deres videre og ønsker dere lykke til.

helene sa...

Hei. Det var veldig spennende lesing om deres første opplevelser. Venter spent på fortsettelsen :-)

helene sa...

Hei igjen, der fikk jeg endelig til å skrive på siden, så her kommer litt til: Er litt i sjokk her jeg og etter å ha lest hvordan de fødende og nyfødte blir behandlet. HJELPES!!!
Her har jo dere en gyllen mulighet til å gjøre en veldig viktig innsats.. Selvom dere selvfølgelig ikke kan gjøre dette nå helt i førsten, så kan dere nok bidra med masse kunnskap om resucitering, organisering og om behandling av de fødende... Når dere er litt varme i trøya, så kan dere jo hinte litt frempå med diverse. Det er sikkert noen jordmødre der som ikke vil føle seg truet om dere kommer med litt tips. Må bare bli kjent først!!
Jeg venter spent på fortsettelsen jeg da. Har jo fått litt informasjon av min kjære søster, Ellen, som nå er i lettere sjokk.. Dette vil nok gå seg til etterhvert! :-)

Nå skal vi feire mormors 91 års dag :-)
Klem fra Helene

Maria sa...

Hei. Ikke rart om dere er i sjokk, helt utrolig bare å lese om hva dere har opplevd. Som kvinne som har født får jeg helt vondt inni meg. En ting er at fødsel i seg selv er en veldig spesiell og smertefull opplevelse, men å ha utrivelige og ukyndige personer innblandet- jag er glad jeg bor i norden jeg. Håper dere er friske alle sammen, og en ekstra stor klem til deg Hilde!! Stå på:)

Siri sa...

Hei jenter!

Gøy at dere har laget en blogg! Morsomt og interessant å lese om hvordan dere har det og se bilder! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Her hjemme skjer det nå ikke allverdens nytt. Går stort sett i det vanlige. Atle var på besøk hos oss i går da Hilde. Må jo sørge for at det ikke blir for stille for ham hjemme alene... :)

Ha det fortsatt fint og god bedring!

Klem fra Siri

Mamma Inger sa...

Inger fra Saltrød.
Kl.er 20.30- tusmørket siger på- og det begynner å bli høstlig i Norge.Tror vi er mange som leser blogg fra Accra. På jobb på SSA har vi spl. studenter-som vanlig. En av dem-Mary- fortalte hun er fra Ghana. Selvfølgelig fikk hun vite om deg- Marianne- og de andre.Hu syns nok norsk standard er svært bra. Dere kommer til å bli superflinke jordmødre med en sånn praksis. Lærere dere veldig å å takle det meste. Lykke til alle 4. Ta godt vare på hverandre.